Honda CX Turbo Klubb Norge            Leder: Sigmund Skaret

Tlf:(+47) 928 24 674

Epost: 

Om oss

En norsk turbohistorikk,

Og tilblivelsen av:

Honda CX Turboklubb Norge

 

Det hele startet høsten -94 med at jeg fant en motorsykkel som var blitt satt inn for tvangssalg.

Det at det tilfeldigvis var en Honda CX med turbo, betød ikke så mye for meg da, men jeg likte sykkelens utseende, og det var det.

Jeg kjøpte den - pris kr 22.000.

Etter å ha fått skilter på og fått prøvekjørt den i noen dager, syntes jeg at sykkelen var OK.  Den startet lett, var ukomplisert å kjøre, fint bunndrag o.s.v.  Men etter at jeg ble modigere i bruken av den, begynte det å skje saker og ting med sykkelen som jeg da ikke hadde kunskap om hvorfor skjedde.  Første gangen jeg skulle forsøke om akselrasjonen var noe å skryte av, fikk jeg et lite sjokk.  Jeg tok ut på motorveien og kjørteetter normale forhold  bra ut på girene.  Kommet opp i ca 100km/t i 3. gir og hadde til hensikt å fortsette, følte følte jeg det plutselig som om sykkelen ikke hadde lyst til å ha meg med lenger..  Det virket som om den fikk et spark bak ved ca 6000 rpm. og jeg hadd følelsen av at jeg måtte klamre meg fast til styret.  Men følelsen forsvant fort, for plutselig døde sykkelen hen, samtidig som "Fuel warning" lampen ble veldig rød.  Det første jeg gjorde var å kjøre til siden på vegskulderen for å roe meg ned etter "kicket".  Jeg stoppet motoren, og stod der i ca 2 minutter.  Hjem måtte jeg, så jeg startet opp sykkelen igjen, og nå gikk den som om ingenting hadde hendt.  Videre gikk turen ukomplisert, men det  gikk noen tid før jeg turde å teste aksen igjen.

Etter noen tid oppdaget jeg at hver gang turtelleren passerte 6500 rpm, kom "game over" lampen på igjen, men at jeg kunne "resette" den ved å slå tenningen av og på igjen mens jeg kjørte.  Jeg levde med problemet til vinteren og demed kom tiden for å ha sykkelen på service, og jeg leverte den inn til det lokale Honda verkstedet med beskjed om at de måtte se over hele sykkelen.  Dette var vel første og siste gangen den sykkelen var på verksted mens den var i min besiddelse.

Etter noen dager fikk jeg dommen:

  1. Turboen måtte skiftes.  Wastegaten var ikke mulig å få til å bevege seg.
  2. Pro-linken var helt ødelagt.
  3. Ventilene måtte justeres.

 

Som den uerfarne mc-mekanikeren jeg var, overlot jeg saken til verkstedet, men de var høflige nok til å anbefale meg å få fatt i brukte deler, da ny turbo ville koste ca kr 25 000.  Ja, du ser rett!!!  Ny pro-link ville koste ca kr 5000.  Etter en tids søken, fikk jeg sendt brukt turbo og pro-link fra et firma på Mysen.  God service der.

Totalt kom reparasjonen på ca kr 10 000, men nå var sykkelen som "ny".  Den var faktisk i så god stand, at hondaverkstedet ringte og ville ha den som utgangspunkt for målinger når de hadde andre turboer inne for service.  Sykkelen hadde nå 48 000 km " på nakken", og jeg spurte verksmesteren om hva jeg nå kunne forvente meg av større reparasjoner.  Han kunnne ikke tenke seg at jeg ville få problemer av noe slag, men antydet forsiktig at det var helt normalt å skifte dynamo relativt ofte på denne type sykler!!!

 

Våren -95, ble geg gjort oppmerksom på en liten notis i Mc-avisa. Jeg kan nå ikke huske av hvem, men det va en invitasjon til  til det første "internasjonale" turbotreffet i Europa og det skulle finne sted i Nederland i slutten av august.  Det tok meg ikke mange minuttene før jeg bestemte meg for å være med der.  Jeg ringte et oppgitt telefonnr. og så var jeg påmeldt.

Treffet skulle finne sted på et sted som heter Oostkapelle, sør i Nederland og vare fra fredag ettermiddag til mandag formiddag.

 

Onsdag før treffet, kjørte Terje Lønøy og undertegnede ombord i MS "Bergen" med kurs for Hanstholm i Danmark med hver sin mc.  Vi hadde med campingutstyr.

Turen nedover, gikk greitt, selv om det var første gangen vi kjørte med MC på Autobahn.

Sent torstdag kveld, slo vi opp teltet på en campingplass et stykke vest for Bremen, og om morgene bar det videre.  Jeg reagerte ikke så mye på at det var lite strøm på batteriet til turboen - det var så vidt den startet.

Kl 1330 fredagen, begynte turboen å fuske.   Det virket som om der var "kengurubensin" på tanken.  Dette holdt den på med i ca 1 km, så stoppet den helt. Den var død. Ingen strøm på batteriet.  Det nyttet ikke å skubbe den igang, og forsøk på bruk av startkabler fra en hjelpsom bilist, resulterte ikke i annet enn at den stoppet så snart startkablene ble fjernet.  Turboen ble parkert inne på en bensinstasjon, etter at de der hadde konstatert at batteriet var ødelagt.  Terjes sykke brakte oss nå til nærmeste Hondaforhandler hvor nytt batteri ble ibbkjøpt - kr 550 takk - og så tilbake til turboen som startet med en gang etter at batteriet ble skiftet.  Forsinkelse på 2,5 timer. 

Kl 1900 fredag, kveld, kjørte vi inn på campingplassen der treffet var.  Mottagelsen var enorm.   De hadde selvfølgelig ventet på oss, og da jeg fortalte grunnen,  så jeg bare hvordan de "erfarne" turboeierne vekslet blikk, og antydningene kom om brent dynamo -"lichtmachine".  Som den stae person jeg er, var jeg ikke villig til å godta dette umiddelbart, men da sykkelen begynte å fuske med det nye batteriet, forstod jeg etter hvert at noe fundamentalt galt var fatt.

De andre turboeierne var svært hjelpsomme, og at så lenge jeg var på treffet, var det bare å bytte batteri med en annen turbo hver annen time.  Jeg skjøv tanken på hjemturen bort, og konsentrerte meg om treffet.  Dette ble gjennomført på en perfekt måte.  Bare en gang følte jeg meg liten og bortkommen.  Det var lørdag kveld på vei hjem til campingplassen etter en lenger utflukt.  Sammen med tre andre, kjørte vi hjemover i mørke, i pøsende regnvær med kraftig vind, og der,  midt oppå et dike, med Nordsjøen rett på, stoppet sykkelen igjen.  Tomt batteri.  Det var bare å bytte.  Men den som tror at det er behagelig å skru, i stummende mørke, med regnet øsende ned, kalde fingre og ingen lommelykt, og med muttre somtil stadighet triller unna, kan jo forsøke dett selv.

 

Jeg kan ikke huske hvor mange turboer som var på treffet, men ca 40 må det nok ha vært.  Den nederlandske turboklubben hadde lagt ned mye arbeid i dette første onternasjonale turbotreffet.  Der var deltagere fra  Tyskland, Belgia, England inklusive Island of Jersey, Scotland, Sveits og NORGE!  Det kan nok være har allerede at tanken om en norsk turboklubb ble unfanget.

 

Treffet ble gjennomført og fellesturene forløp godt, inklusive batteribytte, men hva med hjemturen?  Jeg hadde jo ingen turboer å bytte batteri med!

Det var da en reddende engel mterialiserte seg.  Han het Dietmar Weinel.  Han tilbød seg å skifte dynamoen for meg om jeg ble med han hjem til Buedingen i Tyskland!  Kunne jeg avslå?

Mandag morgen bar det avgårde i følge med turboer fra Tyskland.  De hadde nok mye større erfaring i kjøring på Autobahn enn både Terje og meg.  De brydde seg ikke om at regnet pøste ned.  Avgårde bar det i 160 km/t, og jeg innrømmer gjern at jeg holdt på å pisse meg ut i resel for den høye farten i pøsende regnvær.

Hjemme hos Dietmar begynte operasjon dynamobytte nærmest umiddelbart, og før kvelden var omme, var motoren tilbake i sykkelen med "ny", brukt dynamo.  Tirsdag morgen, ble resten av delene satt tilbake på sykkelen, og kl 1300 var det oppstart for prøving.  Onsdag morgen bar det nordover Tyskland, og med en overnatting i Danmarks skoger,  var vi tilbake på danskebåten kl 1500 torsdag. 

Flott tir, og i tillegg var jeg nå blitt i stand til å skifte dynamo på egen hånd og å kunne hjelpe andre i samme situasjon.

 

I løpet av vinteren, forsøkte jeg å finne fram til andre turboeiere i Norge.  Jeg averterte i MC-avisa, uten å få nevneverdig respons.

Juni -96, reiste jeg til det Tyske Turbotreffet.  Der traff jeg igjen mange

 av de samme personene som hadde vært i Nederland året før.  De lurte på om jeg hadde klart å samle Nordmennene, noe jeg måtte svare benektende på.

 

Vel hjemme, bestemte jeg meg for å forsøke å samle norske turboeiere.  Jeg skrev brev til offentlige myndigheter i Oslo ( les Vegdirektoratet), og fikk svar med liste over samtlige Honda CX 500 turboer som var blitt innført til Norge.  Jeg visste da intet om 650.  Etter å ha skrevet brev til hver enketl av eierne, fikk jeg etter hvertrespons hos noen, slik at ved utgangen av -97, var der ca 20 stykker som sa seg villig til å være med i det som skulle komme til å hete:

 

Honda CX Turboklubb Norge.

 

Juli -98 ble det første norske Turbotreffet avholdt i forsiktige former på Valen, Sotra, utenfor Bergen.  Selve arrangementet var ikke så mye å skryte av, men kameratskapet og miljøet ryndt denne sykkelen syntes å være flott, slik at vi bestemte at turbotreffet skulle bli en årlig forteelse.  (En brent stator på det første treffet).

Vi har hatt tre treff siden:

-99. Levanger.   14 sykler

-00 Harestua.     23 sykler

-01 Venjaneset.  19 sykler

 

Neste sommer holdes treffet på Fosenhalvøya utenfor Trondheim 12. - 14. Juli under ledelse av Kjell Neverås.

Jeg håper at så mange som mulig avser disse datoene til å føle turbomiljøet på kroppen.

 

Dette var et forsøk på å erindre historien om Honda CX Turboklubb Norge og dens tilblivelse.  Jeg garanterer ikke at alle tidspunkter er 100% korrekte, men at unfangelsen skjedde under treffet i Nederland i -95 er vel et faktum.

 

Pr i dag har klubben tilsammen 34 medlemmer, noen utenlandske.  Noen Norske faller fra av av grunner som jeg verken vet eller setter mye inn på å få vite.  Men noen kommer også til.  Jeg håper selvfølgelig at alle norske turboeiere vil være med oss, men det er vel for mye å håpe på.

Dersom du vet om noen, som vet.... osv.,  er det bare å fortelle om oss.  Vi hjelper gjerne til, desom du har problemer med, eller spørsmål om denne elskelige bastaden vår som heter Honda CX Turbo.

 

Med hilsen

Magne F

Skrevet høsten 2001.

Honda CX Turbo Klubb Norge ble stiftet i 1997 og teller i dag ca 30 medlemmer. Det er totalt ca 60 Honda CX Turbo motorsykler i Norge i dag.

  • x